onsdag 13. oktober 2010

DEL 3: Personkarakteristikk

Mie

Mie er en jente på min alder. Hun er ikke høy, men ikke lav heller. Med andre ord, midt på treet. Hennes blågrå øyne lyser opp hver gang jeg ser dem, akkurat som når sola glinser på havet. Hun er av den blonde sorten. Det blonde håret er langt, og de få bølgene i håret hennes kommer ekstra godt til syne når hun har det løst. Hun har en veltrent kropp, og musklene synes tydelige under de trange klærne. De dyre og kostbare klærne. Der i gården gjelder kun merkeklær.

Hun vet hvem hun er. God selvtillit, sta og snill er noe som beskriver henne bra. Den gode selvtilliten kommer av så mangt. Hun er flink på skolen, og får bare toppkarakterer. På fotballbanen er hun et talent, og er allerede tatt ut på landslaget i en så ung alder. Hun kommer fra en enestående familie, og hun er godt likt blant vennene sine. Mange ser faktisk opp til Mie.
Hun er en sta jente, og får det som oftest sånn som hun vil. Særlig når det gjelder hjemme hos foreldrene. Hun bestemmer mye selv.

Bak Mie sin utside, finner vi en innside man ikke kunne tro fantes etter den beskrivelsen jeg har gitt nå. Men det gjør det. Hun er et av de snilleste menneskene jeg har møtt. Hun er ikke bare snill, men omsorgsfull og lojal. Selv om utsiden gir et annet uttrykk, ønsker Mie at folk skal se henne fra innsiden også.

søndag 10. oktober 2010

DEL 2: Forskjellen på å "fortelle" og å "vise"

b) Jeg sitter ute på en holme. Det blåser kraftig, og jeg er svært redd.
Alt omkring meg er mørkt. Det eneste jeg hører er suset fra den kraftige vinden, og bølgene som skvulper. Jeg kan verken se eller høre noe liv fra andre mennesker. Det er skummelt. Følelsen av frykt og angst sprer seg i kroppen, og jeg lukker øynene i håp om at jeg skal forsvinne fra denne holmen jeg sitter på.

c) Pizzaen smakte godt.
Vi hadde bestilt pizza i dag. Jeg var ikke sikker på hvilken mor hadde bestilt, men jeg håpte den smakte godt. Da pizzaen ble servert på bordet, kjente jeg den gode lukten borre seg inn i neseborene mine. Pizzaen var dekt av masse ost, kjøtt, grønnsaker og saus. Jeg hev meg over den gule kartongen pizzaen lå oppi, og røsket til meg et stort stykke. Jeg tok ett tygg. Jeg tok ett til. Mmm, pizzaen var en klasse for seg selv. Den smakte meget bra.

onsdag 6. oktober 2010

Deltrening i novelleskriving - Del 1: "Forstørre øyeblikk"

Øyeblikk 1:
DAMENE PÅ BUSSEN

Jeg var sliten etter en lang dag på skolen, og jeg ville helst komme meg hjem så raskt som mulig. Vondt i hodet og trøtt var jeg også, så humøret var ikke akkurat på topp. Jeg skulle ta bussen hjem og jeg håpet det ville være stille og rolig på bussen i dag. Bussen kom kjørende, og jeg betalte og satte meg midt i bussen. Det var lite folk på bussen i dag. Det var godt at det var stille. Det eneste jeg kunne høre var summingen fra motoren og noen hodetelefoner som spilte lav musikk lengre bak i bussen.

Jeg lukket øynene. Bussen stoppet og slapp noen på. Jeg åpnet ikke øynene for å se hvem det var, bare fortsatte og nyte den rolige stillheten. Men etter noen sekunder ble stillheten revet bort. To eldre damer satte seg på setet bak meg, og jeg kan trygt si at de ikke var av den stille sorten. Tvert i mot derimot. De var noen nebbete damer som ikke kunne tie stille. Jeg kjente jeg ble irritert og frustrasjonen over de to damene ble bare større og større.

Damene skravlet og lo, og la ikke merke til at flere på bussen ble irritert over ”bråket” deres. De snakket som at det kun var de to til stedet. Til slutt ble jeg forbannet, men heldigvis var det ikke lenge til jeg skulle gå av. Da jeg skulle gå av bussen snudde jeg meg for å gi de eldre damene et irritert blikk. Men de to damene så til å bry seg lite, og fortsatte å skravle som bare det.